Maleri fylt med vakker melankoli
Av: Paul Grøtvedt 12. november 2018

 

Etter å ha sett tørre fargeabstraksjoner og traurig tekstilavfall, er det oppløftende å betrakte Anne Kathrine Stangelands malerier i Galleri Semmingsen. Endelig en kunstner som våger å skape et malerisk uttrykk og målbevisst løfte materialiteten opp til ny visuell mening. Her har kunstneren strevet mye med å forvandle et virkelighetsinntrykk til poetisk erfaring på billed- flaten. Stangeland har skjønt hva som må til for å skape autentisk maleri, og at materialitet ikke er kunst i seg selv, den må bearbeides og foredles.

Det å skape en meningsfull billedkunst er heller ingen lettvint prosess. Stangelands malerier vitner da også om konsentrert jobbing med virkemidler og motiver. Hennes landskaper blir møysommelig bearbeidet i retning av en følsom og behersket uttrykksfylde, der de pastose strøkene og den påtagelige stoffligheten gir naturelementene et slags indre liv. Det er vakkert på sitt vis, mens den mørkstemte fargeholdningen i skog og vegetasjon tyder på en mer sørgmodig undertone, som om naturen er i ferd med å miste noe av sin indre vitalitet.

Det store maleriet «Forlatt landskap» insisterer på den stemningsmodusen. Det er et vakkert maleri, der trærne ligger kvestet i forgrunnen, mens den svarte bakgrunnen er tung, dyster og uten lyspunkter. Tittelen er talende på sin måte, men det er bildets melankolske skjønnhet som erobrer blikket og der løfter uttrykket mot et høyt kunstnerisk nivå. Det er ikke mitt inntrykk at disse motivene faller inn under tidsåndens regressive natursvermeri. Kunstneren beveger seg snarere inn i den normale dialogen mellom det sansende subjekt og naturens eget sansepotensiale. Det ser man også på hennes spesielle arbeidsmåte, når hun gradvis synliggjør blomster, trær og naturgitte formasjoner. Man kunne si at bildene handler om tingenes tilsynekomst, fra bare vage antydninger til full malerisk og poetisk fylde. Men da handler det ikke bare om maleriets kunstneriske status, men også at sansningen er møtestedet mellom virkeligheten og det skapende subjektet. I Stangelands malerier skjer maleprosessen ikke bare visuelt, men også taktilt, fordi det stofflige og pastose har en berøringskarakter som utdyper synsansens kvaliteter. En fin fusjon, og malerisk berikende.

Galleri Semmingsen: Anne Kathrine Stangeland, malerier.

Av Paul Grøtvedt 12. november 2018

 

                                                                        *